Kontakt

Ordkalotten - Tromsø internasjonale litteraturfestival

Skansen Festivalsenter

Søndre Tollbugate 8
9008 Tromsø

festival{a}ordkalotten.no
Festivaltelefon:     +47 95834863

Postboks 539
9256 Tromsø

Mikhail Sjisjkin
Sjisjkin er Russlands mest kritikerroste forfatter akkurat nå, med ”Venushår” fra 2005 som sitt mest sentrale verk. Boka er nylig oversatt utgitt på norsk. Boka ble utløst av Sjisjkins møte med sin mors dagbøker, som hun ga han likefør hun døde. Boken spinner rundt en navnløs tolk som drømmer om å skirve en biografi om den store russiske romansesangerinnen Bella, men hvis planer går i vasken da hun dør før han får intervjuet henne. Løsningen blir å ta tak i hennes dagbøker, som strekker seg over russisk og sovjetisk historie fra førrevolusjonær tid til siste halvdel av det 20. århundre. Venushår er dypt forankret i virkeligheten og i myter og litteratur. Det er en roman om krig og kjærlighet og fortellingers kraft

Mikhail Sjisjkin er invitert av Troms Fylkesbibliotek og deltar blant annet på deres litteraturseminar onsdag 6. oktober med fokus på russisk samtidslitteratur).

Ragnar Hovland
Hovland har siden debuten etablert seg som en sentral skikkelse innen norsk litteratur, og har gitt ut et førtitalls bøker som spenner over alle sjangere. Han har vunnet en rekke priser (bl.a Brageprisen, Kritikerprisen og Doublougprisen) og har har vært festspilldikter til De litterære festspillene i Bergen.

Hovland er inivtert spesielt med tanke på romanen "Ei vinterreise" fra 2001, hvor han behandler veien som sted. Romanen er en todelt roman hvor en fiktiv road novel om legpredikanten Lindemann som sammenføres med selvbiografiske dagboknotater om Hovlands tarmkreftdiagnose. I møtet mellom Lindemanns høystemte reise på jakt etter kjærligheten og Hovlands nøkterne beskrivelse av eget sykdomsforløp sammefører Hovland smertepunkter som sjelden kommer i tale. Kropp og vei smelter sammen.

Hovland skal delta i samtale, opplesing og han skal opptre på Klubb:Kuiper

Guri og Sigrid Botheim
Guri og Sigrid Botheim kan absolutt betegnes som et friskt pust i norsk litteratur! Søstrene er invitert til Ordkalotten for å snakke om skriveprosessen som ledet opp mot romanen "Ramstein Pensionat" som ble utgitt på Samlaget i 2009, en fragmentert roman som hovedsaklig dreier seg rundt pensjonatet og søskenparet Sigmund og Debbey. Gjennom flere år har søstrene jobbet med å samskrive tekster, ei samskrift som til slutt ble så tett at man ikke engang på setningsnivå kan skille hva som er skrevet av hvem. Les dette underfundige intervjuet fra jegborher.net .

Søstrene vil delta i et intvervju/samtale og vil gjøre en opplesing på Klubb Kuiper som har innslag av performance og leseteater med deres egen Botheimske vri.
 

Tomas Espedal
Tomas Espedal debuterte i 1988 med "En vill flukt av parfymer". Han er utdannet ved Universitetet i Bergen, og bor nå på Askøy og skriver på heltid. Espedal har utgitt både romaner og kortprosasamlinger, og ble i 1991 prisbelønt i P2/Bokklubbens romankonkurranse for Hun og jeg. Han har vært initiativtager til Bergen Internasjonale Poesifestival. Tomas Espedal eksperimenter ofte med sjangeroverskridelser. Espedals senere utgivelser utforsker forholdet mellom romanen og sjangere som essay, brev, dagbok, selvbiografi og reiseskildring. Selv kaller han bøkene sine for romaner. Espedals Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2006) ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Marit Nicolaysen
Marit Nicolaysen (f. 1953) kommer fra Oslo og debuterte i 1985 med romanen I Frøyas tegn. Hun er imidlertid mest kjent for barnebokserien om Svein og Rotta, hvor det til nå er utgitt 15 bøker. Nicolaysen vant Sonja Hagemanns barnebokpris i 2001, Skolebibliotekarforeningens litteraturpris i 2006 og Teskjekjerringprisen i 2007, og det er laget to filmer basert på bøkene om Svein og Rotta.

Marit Nicolaysen har en sentral rolle under Ordkalotten 2010, hvor hun skal ha flere forestillinger i Tromsø, samt reise rundt med Bokbussen og holde forestillinger i distriktene. Nicolaysen skal også gjøre "Svein og rotta"- vandring for barn sammen med en levende rotte i sentrum.
 

Laila Stien
Laila Stien (f. 1946) kommer fra Hemnes i Rana og debuterte i 1979 med novellesamlinga Nyveien. I sitt forfatterskap skildrer hun ofte ”vanlige” menneskers hverdagsliv, og gjennom flere novellesamlinger, diktbøker og én roman har hun etablert seg som en sentral forfatter i norsk litteratur. Først og fremst er hun kjent for sitt eget forfatterskap, spesielt sin presise novellekunst, men siden tidlig 80-tall har hun også vært den viktigste oversetteren mellom av samisk skjønnlitteratur til norsk. Under Ordkalotten er det i første rekke hennes virke som oversetter som vil være fokuspunkt, og i tillegg til å være en sentral skikkelse under Ordkalottens seminar om oversettelse, vil hun delta på festivalåpninga som oversetter og medoppleser av Rauni Magga Lukkaris prolog til festivalen.

Rauni M Lukkari
Rauni Magga Lukkari (f. 1943) kommer fra Utsjoki på finsk side av Tanadalen, men har i en årrekke bodd i Tromsø. Hun debuterte i 1980 med diktsamlinga Jieŋat vulget (Isen går), og med et titalls utgivelser er hun en av de utvilsomt viktigste nålevende samiske forfattere. I 1987 ble Lukkari nominert til Nordisk Råds litteraturpris for diktverket Losses beaivegirji (Mørk dagbok), og hun er oversatt til norsk, finsk og engelsk. I senere tid har hun hatt suksess som dramatiker med stykket Lihkošalmmái (En lykkens mann), som blant annet ble satt opp på Nationalteateret. I tillegg er Lukkari ekspert på bestillingsverk, og har skrevet et utall prologer og bestillingsdikt til forskjellige anledninger. Under Ordkalotten vil hun delta på åpninga med en spesialskrevet samisk prolog, oversatt og opplest på norsk av Laila Stien.


Odd Karsten Tveit
Midtøsten-korrespondent Odd Karsten Tveit har siden 1977 vært tilknyttet utenriksredaksjonen i NRK. Med sine innsiktsfulle reportasjer fra Vestbredden og Libanon har han opplyst nordmenn gjennom årtier. Tveit har også skrevet flere bøker og det var med boka Nederlag (1985), om Israels invasjon i Libanon at han virkelig satte seg i den norske bevissthet. Senere bøker er Annas hus (2000), en beretning fra Stavanger til Jerusalem og boka Krig og diplomati (2005). På Ordkalotten treffer vi han på Nffo´s Prosalong hvor han snakker om Annas hus samt sitt nye bokprosjekt. Vi får også møte han i en nærsamtale med Mads Gilbert. Vær tidlig ut, disse arrangementene vil trekke fulle hus!

Mads Gilbert
Mads Gilbert (f. 1947) er professor i anestesiologi og avdelingsleder på Akuttmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø. Gilbert har nærmere 30 års erfaring som deltaker i medisinsk solidaritetsarbeid i Palestina og Libanon, for NORWAC og Palestinakomiteen i tillegg til oppdrag i andre krigssoner.

I 2009 kom Mads Gilbert og Erik Fosse med boka Øyne i Gaza, utgitt på Gyldendal Norsk FOrlag. NRK P2 utropte tidlig denne boka til høstens beste, og Klassekampen mente Øyne i Gaza var årets viktigste bok. Gilbert og Fosse har vært på talløse bokarrangement og møtt fulle hus overalt. Deres sterke beretning fra Gaza har gjort inntrykk og skapt engasjement. Boka har også vakt oppmerksomhet internasjonalt. I løpet av 2010 blir den gitt ut i England, Sverige, Finland, Italia og Jordan. Flere andre land vurderer oversettelse.

 

Eva Jensen
Eva Jensen har siden debuten med Dikt og tekstar (1984) publisert en rekke bøker som har den lekne viljen til å utfordre sjangergrensene til felles. Foruten en betydelig barnebokproduksjon, har hun skrevet romaner, dikt, essays. Hun har vært antologiredaktør og gjendikter. Og hver ny bok fra Tromsø-bosatte Jensen har dette klare særmerket av nyhet ved seg. På 1990-tallet var hun med på å redigere den store antologien over poetisk modernisme, og tradisjonsbevisstheta, som kun kan erverves gjennom grundig lesning, preger Jensens bøker – også når hun nærmer seg en nordnorsk erfaringshorisont, slik hun bl.a. gjør i diktboka Mens lyset endrar flatene (2008).

 

Espen Stueland
Espen Stueland debuterte som poet med den språkvridde diktsamlinga Sakte dans ut av brennende hus (1992). Han har seinere gitt ut ytterligere to diktbøker, samt romaner, essays og gjendiktninger (Stig Larsson, Rosemarie Waldrop, Harry Martinson, Michael Ondaatje, og i år: Göran Sonnevi). De siste årene har han også gjort seg bemerka som en skarpsynt litteraturkritiker i Klassekampen og diverse tidsskrift, og i fjor kom det som av Morgenbladets kritiker ble kalt et magnum opus med tittel Gjennom kjøttet. I denne mursteinen på 750 sider behandler disseksjonens og altså kroppens rolle i (vestlig) kultur- og kunst. Under Ordkalotten får publikum muligheten til å bli med på Stuelands perspektivrike tankesprang om emnet.

 

Irene Larsen
Irene Larsen bor på Kvaløya utenfor Tromsø. Hun har gitt ut to diktsamlinger:
" Anemonepust" ( Nordnorsk Forlag 2005) som hun fikk Blix-prisen for, og " Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten". ( Aschehoug Forlag 2008). Irene er med i skrivegruppa " Jernbanepoetene" som har sitt tilholdssted i Tromsø, og er nestleder i litteraturfestivalen Ordkalotten.
 

Cathrine Knudsen
Da Karl Ove Knausgård fikk invitere én løfterik, norsk forfatter til litteraturfestivalen på Lillehammer, inviterte han Cathrine Knudsen. Hun gjorde seg bemerka med debutromanen Mulighetene i 2005, og har siden gitt ut ytterligere en roman: De langtidsboende (2008). Om denne skrev kritiker Ane Farsethås i Dagens Næringsliv: ”Når hver eneste setning fremstår som den ikke kunne vært annerledes, har vi å gjøre med en like solid som utfordrende roman". Hovedpersonen i De langtidsboende er en kvinnelig kunstner som henter materiale fra (de langtidsboende) gjestene på pensjonatet hvor hun jobber. Bruken av biografisk materiale i kunst og litteratur har vært flittig diskutert i det siste, og Cathrine Knudsens roman berører spørsmålet fra en overraskende vinkel som gir assosiasjoner i retning kunstneren Sophie Calle.
 

Ursula Andkjær Olsen
Hun er det tredje tusenårets mest vesentlige, suverene og viltre nye stemme, skrev kritiker Lars Bukdahl i Weekendavisen da danske Ursula Andkjær Olsens andre diktbok, Atlas over huller i verden, kom ut i 2003. Siden den gang har ytterligere fire samlinger kommet (inkl. årets have og helvede), forfatteren er flere priser rikere og hun har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for samlinga Havet er en scene (2008). Olsen kommer til diktet med stor energi, hun utnytter hele diktsidas flate og skaper et svimmelt rom i samlingene som også har stort kritisk potensial. Bli kjent med en av Skandinavias friskeste poeter under Ordkalotten!